Spørsmål stilles med forskjellig grad av dybde. De mest oversiktlige spørsmålene, vil være de mest fundamentale, eks: “Aksepterer du at en betaler skatter i utgangspunktet?” Neste spørsmålsrunde vil da være hvilke ansvarsområder en skal betale skatt for, hvor mye, hvem som skal betale skatt, osv.

Medlemmene får muligheten til å selv lage spørsmål, omtrent som hos Wikipedia, og det opprettes en side for drøfting av spørsmålet og redigering.

En avansert dataalgoritme skal kartlegge hvordan meningene til medlemmene våre ser ut, og partiets linje vil da følge middelverdien. Eventuelt skal partiet følge middelverdiene til forskjellige fraksjoner, f.eks en representant for den liberale fraksjonen, en for den konservative, osv.

Du skal selv få velge hvilke data som skal kunne sees i sammenheng med din konto, og ha kontroll på hvilke data du ønsker å slette.

Problem:

Men hva med noen som sier “jeg vil gjerne betale mer skatt, men bare hvis de ekstra pengene går til sykehus”? Da begynner det umiddelbart å bli komplisert.

Dette blir komplisert, men ikke umulig.
Svaret er at spørreskjemaene også må inneholde en mulighet for å liste opp svarene på andre spørsmål som forutsetninger.
F.eks: om du klikker for boksen om flat skatt i spørreskjemaet vi jobber med, så må du også oppgi forutsetninger. F.eks:
“jeg støtter flat skatt, forutsatt
1) modell med bunnfradrag,
1.1) bunnfradrag på over 30 000.
1.2) bunnfradrag på under 50 000.
2) 20% av statsbudsjettet til veier
3) 50% av statsbudsjettet til helsevesenet.

Du må også da oppgi et alternativ for hva du mener, om middelverdien for velgerne ikke aksepterer forutsetningene dine. Om du ikke oppgir noe, så vil du per default stemme blankt i dette spørsmålet. En slik, “hvis ikke” skal finnes etter hver forutsetning og hvert valg.

Fordi dette er komplisert, skal du selvfølgelig ha muligheten til å stemme over ting som er mer oversiktlige. Du kan velge mellom kjapp, og detaljert stemmeavgivning.

Problem:
Hva med avgjørelser hvor beslutningene ikke kan gjøres om? Som f.eks medlemsskap i EU?

Enkelte avgjørelser kan gjøres om, men etter at en avgjørelse er tatt, så vil valgalternativene forandre seg. En kan gå inn i EU og ut igjen dagen etter, men det vil da medføre store ulemper. Disse ulempene vil jo også inngå i vurderingen når en stemmer ut ifra profilen sin. Er det verdt det å betale høye gebyrer for å gå inn i EU, når det kan bli flertall for å trekke oss ut av EU to måneder senere?

Andre avgjørelser, som rasering av naturområder, avskoging, bygging av kraftverk, kan ikke i samme grad reverseres. Det pragmatiske partiet foreslår at vi stemmer over hvordan slike saker skal håndteres, og så vil resultatet av denne løpende avstemningen, påvirke hvordan resultatet av avstemningen over skograsering skal behandles.

Problem:
Spørsmål og svaralternativer manipulerer utfallet. Et eksempel:

Syns du det er greit med innvandring til Norge, mens bestemor drukner i sin egen dritt, fordi vi ikke har nok penger til sykehjem?

Svaralternativ:
Ja [ ]
Nei [ ]

Dette spørsmålet introduserer premisser. Når du svarer på spørsmålet, aksepterer du premissene om at:
1. innvandring skaper pengemangel (subtilt hintet fram av sammenhengen)
2. tilstanden for eldre og sykehjemmene er slik at de “drukner i egen dritt.”
3. pengemangel er årsaken til hvorfor ting er som de er.

Spørsmålet innbyr ikke til et svar om hva som skal gjøres med innvandring og hvilke grep som skal tas i helsesystemet, annet enn at en kan bruke svaret som et argument både mot innvandring og for mer penger til helsesystemet. Spørsmålet legger altså opp til konklusjoner på feilaktig grunnlag, også kjent som holmgang-manipulasjon.

For å kartlegge interessene til medlemmene våre, er slike spørsmål uegnet.

2. Dersom medlemmene våre stemmer for 0 asylsøkere, så er vi for 0 asylsøkere. Dersom medlemmene våre stemmer for fri innvandring, så støtter vi det. Dersom medlemmene vil ha sterkt progressiv inntektsskatt, så blir inntektsskatten sterkt progressiv. Dersom de ønsker flat skatterate, så får de flat skatt.

3. Det vil da med tiden oppstå et rykende ferskt, bleeding-edge partiprogramm, som hele tiden vil oppdateres. Offisielle medlemmer av partiet, når det er stablet på bena, vil få anledning til å starte nye enkeltsaker som skal stemmes over. Avstemningene holdes løpende, og avsluttes ikke. Dette betyr da at partiet følger folketrenden, og at det politiske systemet ikke hindrer politikken å bli slik folk ønsker at den skal være per idag.

Dette systemet kommer nok ikke til å skape revolusjonerende forandringer i samfunnet, men små forandringer som totalt sett vil føre til høyere grad av tilfredshet totalt sett, selv om det i alle systemer er noen som kommer bedre ut, og noen som kommer dårligere ut.

Generelt sett antar vi at det vil skje små forandringer i retning av at samfunnet blir mer liberalt på områder hvor folk flest er mer tjent med mer frihet, og at statlige systemer vil bestå på de områdene hvor folk synes staten totalt sett gjør en bedre jobb enn hva det private næringslivet vil gjøre.

Vi er på ingen måte et ideologisk parti, dette partiet startes opp med et non-kognitivistisk utgangspunkt, men det er fritt fram for alle medlemmer å ha den religionen og ideologien de ønsker, og samtidig også forsøke å påvirke dette partiet til å danse etter deres ideologiske pipe. Avhengig av hvem som da deltar på våre avstemninger, vil det blir tydelig hvordan politikken vår kommer til å se ut til enhver tid.

For å lese mer om hvordan dette kommer til å fungere i praksis, les her om hvordan medlemmenes meninger skal kartlegges.

I noen land har systemet utviklet seg slik at det er høy toleranse fra lovverket om hvilke ytringer som skal være tillatt. Holland er et bra eksempel på dette.

Blant menneskene er dette annerledes. Her har noen et sterkere behov om å få mulighet til å straffe andre for sine utsagn på en annen måte enn verbale mottiltak. Sjansen for at du ønsker å straffe andre for deres ytringer øker jo mer du er uenig i deres ytringer. Om nok mennesker fordeler seg i et spektrum av høy intoleranse, så vil det påvirke lovverket.

Rasismeparagrafen er et eksempel på dette. Siden en stor del av befolkningen ikke finner ytringer som kan være rasistiske legitime, og heller ikke ser noen negative praktiske konsekvenser av å begrense rasistiske ytringer, så er det støtte i befolkningen for å begrense hvilke ytringer som er tillatt. Dette forplanter seg til politikere og til lovgivningen.

Innenfor medisin er det en kjennsgjerning at mennesker med forskjellig hudfarge reagerer forskjellig på blodtrykksmedisin. Årsaken er ikke kjent, men det har høy betydning for terapi. Det er også kjent at kvinner som kategoriseres som afro-amerikanere har en høyere risiko for brystkreft når de er YNGRE enn 45, mens hvite kvinner har en høyere risiko for brystkreft når de er ELDRE enn 45. Det er en fordel for alle som kan dra nytte av brystkreft-terapi, å få kartlagt slike sammenhenger, fordi det bestemmer hva slags strategi som er mest effektiv mot slike grupper.

Dersom du er i denne gruppen, eller forsker på dette området, så er rasismeparagrafen en potensiell trussel mot dine interesser. Her vil du være mer tjent med mer frihet. Enhver potensiell fare for å bli hengt ut, vil begrense deg i forskningen din. Et eksempel på det er forskning på homofili blant sauer. Her er en link til en artikkel i NY times som tar for seg hvordan en forsker ble gjenstand for tung skyts fra homofile interesseorganisasjoner og dyrevernere, etter medie-eksponering. http://www.nytimes.com/2007/01/25/science/25sheep.html Kanskje blir forskning på homofili også forbudt snart, dersom en kommer med ytringer som kan tyde på at en ønsker å behandle homofili? Eller kanskje slik forsking blir forbudt, samme hva?

Det er også et spørsmål om ringvirkninger i samfunnet. Dersom det blir vanlig, og akseptert at ytringsfrihet ikke er en absolutt verdi, og folk venner seg til tanken om at det er greit å begrense ytringer, gjerne med vikarierende argumenter som “frihet under ansvar,” osv, så er spørsmålet om dette er noe som vil forsterke seg selv, og resultere i at svært få vil ha muligheten til å lette det de har på hjertet uten å bryte norsk lov. Dette er et argument som ofte brukes av liberalister.

Spørsmålet om hvordan du selv skal forholde deg til ytringsfrihet koker da ned til følgende:

• I hvor stor grad blir jeg selv provosert over denne ytringen?
• I hvor stor grad blir noen jeg føler for å sympatisere med provosert over denne ytringen?
• Hvilke positive effekter kan denne ytringsfriheten ha for meg?
• Hvilke positive effekter har denne ytringsfriheten for mennesker jeg bryr meg om?
• I hvilken grad vil et klima med mindre ytringsfrihet treffe meg?
• I hvilken grad vil et klima med mindre ytringsfrihet treffe mennesker jeg bryr meg om?

Dersom du går igjennom alle disse punktene, og fremdeles ser deg tjent med f.eks rasismeparagrafen og blasmefiparagrafer, ja da fins det heller ingen grunn til å støtte frihet til å komme med slike ytringer. Dersom nok mennesker som er mot rasismeparagrafen stemmer på PPP, så vil også Pragmatiske Personers Parti stemme for fortsatt begrensning av ytringsfrihet på disse punktene, som det reinspikka kyniske populistpartiet vi er.

Andre potensielle kandidater for begrensning av ytringsfrihet:

1. Negative ytringer om nasjonale symboler (passer bra sammen med klassisk fascisme, hvor nasjonalisme var en del av ideologien)
2. Ytringer som kan føre til at homofile blir lei seg.
3. Kristne uttalelser generelt.
4. Ytringer som gir et negativt inntrykk av kvinner.
5. Ytringer som er politisk ukorrekte (retten kan avgjøre hvilke ytringer som er politisk ukorrekte, eller medlemmene til det folkestyrte fascistpartiet kan stemme over det i ettertid)
6. Meninger som kan mislede folkeopinionen, som kritikk av bitre personer som har hatt med barnevern, psykiatri, helsevesen, evolusjon, global oppvarming og rettsvesen å gjøre.
7. Vi tar gjerne imot forslag til lengre liste.

Dette betyr IKKE at det er galt å straffe. Det ser ut til å være en dominerende holdning i samfunnet at det fins legitime og ikke-legitime kategorier for straff. Straff er noe en skal gjøre seg fortjent til. Det er noe med handlingene dine i seg selv, som gjør at en skal kunne avlede hvilken straff som er rett og rimelig. Omtrent som om straffen står skrevet på steintavler fra en skjeggape på en sky.

Det er en tanke som domineres av moralsk absolutisme. Fascistpartiet mener det ikke fins en straff som er rett, og det fins ikke en straff som er gal. Lover og regler er forskjellige fra land til land, og preferansene for hva som skal være tillatt og hva som skal være forbudt, er forskjellige fra person til person. Å hevde at noe er objektiverbart rett, og at en kan resonnere seg fram til hva som er rett, er en tanke fascistpartiet benekter.

For eksempel: dersom datteren din blir voldtatt, så ønsker du med høy sannsynlighet at voldtektsmannen skal straffes strengt. Dersom sønnen din voldtar ei jente, så ønsker du med høy sannsynlighet at han skal gå fri. Sympatiene dine avhenger av hvilken situasjon du sterkest frykter. De avgjøres ikke av steintavler fra himmelen.

Når en dumper tanken om etisk absolutisme, så sitter en igjen med preventive hensyn og hensynet til hevn for å straffe. Siden det ikke er ansett som stuerent å straffe ut ifra et perspektiv på hevn, så lurer en seg selv til å tro at det fins steintavler fra himmelen som beskriver nøyaktig hvor mange år i buret en skal få for voldtekt. Men hevn spiller en rolle for mennesker, det anses bare ikke som legitimt å snakke om det.

En ønsker å hevne seg, fordi den indre rettferdighetsministeren sier at noe som byr ham imot har skjedd. Og da ønsker rettferdighetsministeren å kjempe for at ens egne følelser blir objektiverbare. Om de ikke er objektiverbare, så betyr det at det ikke er handlingen i seg selv som alene er årsaken til sinnet du føler, og da skulle du jo ikke ha noen rett til å ville straffe, for da er det jo bare du som er problemet?

Sannheten er at dine følelser oppstår som følge av faktorer inn deg, og faktorer som har med selve ugjerningen å gjøre. Det er bare sånn det er, og det er hverken rett eller galt. Om du føler tilfredsstillelse ved å straffe, så er det BRA FOR DEG å straffe. Mer fundamentalt kan det ikke sies.

Preventive hensyn spiller også en rolle for om du synes straff er bra eller dårlig. Om du ikke liker at mennesker ruser seg på kokain, og du kan stoppe det ved å innføre strenge straffer på kokainbruk, så er du troendes til å støtte en forbud mot kokainbruk, selv om du selv ikke plages av kokainsniffere.

Den preventive virkningen av straff er ofte neglisjerbar. Fengsler virker heller som en inkubator for videre kriminalitet. Da er utgangspunktet for å straffe at folk ØNSKER å tro at fengsler har en virkning, og at de selv har et behov for hevn. Noe som er helt greit, men når en innser dette ser en seg kanskje tjent med noe annet. Noe annet vil kanskje være, rent kynisk, å ta livet av mennesker.

En aggressiv person som er dømt for mange tilfeller av legemsbeskadigelse og ran, vil fortsatt spre ubehageligheter for alle andre om han puttes bak lås og slå. Selv om han oppbevares på glattcelle resten av livet, vil han være en økonomisk belastning for samfunnet. Å ta livet av ham med fullnarkose og sprengstoff er en effektiv og skånsom metode som kan brukes for å kvitte seg med personer medlemmene våre ikke liker.

Ulempen er at samfunnet venner seg til å gjøre slutt på livet til andre mennesker, noe som kan medføre at folk blir mer brutale i sin alminnelighet i omgang med andre. En annen ulempe, er at personen som bedriver brekk og legemsbeskadigelse kan være en person som står deg selv nære.

Pragmatiske Personers Parti gir medlemmene sine muligheten til å forme rettsystemet slik de selv vil. De kan f.eks kaste prinsippet for likhet for loven over bord, og f.eks støtte dødsstraff for alle de ikke liker, men milde straffer for personer i sin egen familie. Et internett-register kunne f.eks bidratt til denne klasseinndelingen av samfunnet.

<blockquote>”At noen blir fornærmet, kan ikke være testen på om det skal være lov. Da ender vi med et samfunn uten bøker, uten filmer, uten teater og uten bildende kunst.”

Salman Rushdie

Salman Rushdie har rett i dette, og allikevel ER det slik i praksis at antall mennesker som blir fornærmet, sterkt påvirker lover og regler som dannes i samfunnet.

Alle ønsker frihet til å gjøre det de selv vil. Men mange har også et sterkt ønske om å begrense andres frihet, og vi ser også at dette skjer i praksis.Poenget mitt er ikke å si at det ikke er legitimt. Poenget mitt er å belyse at dette er en logisk og vanskelig unngåelig konsekvens.

Grunnen er at når velgere går til urnen, så har det fellestrekk med prisoner’s dilemma Når f.eks en pinsevenn stemmer for å forby homofilt ekteskap, så betyr ikke det at homofile vil stemme for å forby kristne ekteskap. Om en kristen stemmer for et parti som er for kristne privatskoler og MOT muslimske, så betyr ikke det at muslimer vil stemme på et parti som er mot kristne privatskoler.

Disse to hendelsene vil jeg påstå at er uavhengige av hverandre. Og dette er en mulig forklaringsmodell på hvorfor samfunnet ikke er spesielt liberalt, og hvorfor det heller ikke lønner seg å være liberalt innstilt.

Måten det Pragmatiske Personers Parti sanker inn meninger fra velgerne sine på, har potensialet til å forandre dette. Uten å forandre menneskene, uten å gi dem nye hjerner og ny moral, vil du få muligheten til å stemme ut ifra forutsetninger. Det betyr at du som velger kan forhandle med andre velgere om at det er i deres felles interesse med et liberalt syn på privatskoler. Dersom du er en person som er imot privatskoler, kan du sette forutsetninger i profilen din som gjør at du aksepterer privatskoler, dersom de blir med på å legalisere hasj.

Why?
1. Licence: It is often argued that licence is necessary to ensure that patient care is of high standard, as doctors are responsible for your life. I know of one person who used to participate in mountainbike races. During one event, his fork snapped, and he landed on his face, winding up in coma. Should there be a licence needed to manufacture mtb forks? I use websites to check out which parts are reliable, and which are not. The same can be done to avoid quacks. And then there is quackwatch.org.

The need for a licence allows national boards to regulate the supply of doctors, and limiting supply does not benefit the patients (the demand). It means there is no “free” market in medicine. The cost of staff, is a substantial reason why the cost of being admitted in US hospitals is sky high.

Once the licence is gone, the need to enter extremely expensive american medical schools will also deteriorate, as one can pick education of choice as one prefers. You could even prefer to skip education, but it is questionable how long you would stay in business. Consequently, the demand for medical school would drop, and more people would be able to get a proper education. Having a diploma showing that you are a real doc will ALWAYS be a competitive advantage, regardless of how anarchistic the system is. And on-line databases can tell the intelligent consumer, which diplomas are worth something, and which are toilet paper.

Pros:
1. Affordable medical councelling
2. Increased doctor autonomy

Cons:
1. More quacks in the waters- more bad treatment.
2. Maybe hard even for really good doctors making more than 200k a year?

Summed up: very good for the citizen who is well informed.

2. Patents:
I made a comparison of costs of certain type of blood pressure medication between the US, germany and scandinavian countries about a year ago on this page discussing against Libre. For medication no longer protected by patents, the american market works to the benefit of the customer. For medications where there is an existing patent, and no generics, prices are pretty much more than 6 times as high, on blood pressure medication where there usually are alternatives. You can imagine how you get raped in the a$$ with medication where there is no real alternative. Your wife has a severe case of rheumatoid arthritis? Well, too bad sucker. Gotta take some age-old crap that not even the europeans are using anymore, due to the extremely steep prices the companies can take due to patents.

Pharmaceutical companies are arguing all the time that you benefit from patent rules. Without patents, no innovation. Well, guess what; let the politicians in the US overrule patent laws, there are enough patent laws in the rest of the world to ensure innovation. It will probably never happen, as politicians are corrupt as hell, but this is a great deal more important than doctors salaries when you are talking bout chronic illnesses.